Skolehagen blir omgjort til parsellhage

I 1981 vedtok bystyret å avvikle skolehagen, for å spare penger. Kommunen besluttet at området isteden kunne bli tatt i bruk som parsellhager. I den første tiden var flere av lærerne på Haukeland skole parsellhavere, og deres kunnskap kom til nytte for nye parsellhavere uten erfaring med dyrking.

Parsellhagen ble et kjærkomment fristed for mange bergensere i årene framover, mange bodde i Fløen og nærområdet, men det var også folk fra andre steder i byen som søkte om parsell her. 

Faksimile: Bergens Tidende 

Parsellhagens eksistens truet

Faksimile: Bergens Tidende

I forbindelse med utbygging av riksvei 14 på 1980-tallet stod hagens eksistens i fare. Men området ble heldigvis båndlagt av Historisk museum og Distriktsantikvaren, så planene om vei fra Fløen ned til Nygårdstangen ble ikke noe av.

Noen år senere var hagens eksistens igjen truet, da planla Bergen kommune en barnehage på området. Riksantikvaren avslo planen, og det ble besluttet at hagen skulle bestå.

Fredelig periode i hagens liv

Gjennom hele nittitallet og fram til 2016 kunne parselldyrkerne glede seg over årets gang gjennom hagen, og dyrke alt fra poteter til asparges, gresskar, blomster, jordskokk, sukkererter, bønner, og mye mer.

Haukeland skole kom på nytt med som parsellhaver, og elevene fikk dyrke egne gresskar til Halloween, og spise gresskarpai av innmaten. Slik fikk elevene en praktisk innføring i sammenhengen mellom jord og bord.

Den gamle målsettingen til skolehagen var å øve elevene opp i kunnskap og ferdighet i å dyrke jord, og formidle at dette er den viktigste delen av matvareberedskapen. Hagedyrking forteller oss at mennesket og naturen kan – og må – spille på lag.

Bergenspolitikken er et sted med mange krumspring. Alle hadde trodd at bybane til Åsane skulle realiseres før bybane til Fyllingsdalen, og Fløen parsellag fryktet ikke for framtiden.

Men så ble det gjort en kuvending; da forslaget om bane til Åsane strandet besluttet politikerne å bygge banen til Fyllingsdalen isteden. Dermed var hagens eksistens mer truet enn noen gang før.

Parsellaget og beboerne i området mobiliserte alt de hadde av krefter og la ned en formidabel innsats for å hindre at traséen til Haukaland sykehus skulle gå tvers gjennom området.

Men de måtte gi tapt. Bystyret vedtok reguleringsplanen i 2017.

Nye muligheter oppstår

Foto: Trude Sletteland

Faksimile: Bergens Tidende

Våren 2019 kunne gamle og nye parsellister ta i bruk et område på Storetveitmarken, mellom ungdomsskolen og Kirkeveien. Kommunen ved Bymiljøetaten stod for opparbeidingen av selve området, og redskapshus ble realisert ved gode hjelpere som stilte opp med kunnskap, materialer og arbeidskraft. Men et stort skår i gleden var at store deler av området var for dårlig drenert.

De to første sesongene druknet mange av parsellene i vann, og mange medlemmer mistet motet og lysten til å dyrke. Heldigvis stilte kommunen etter hvert opp og grøftet de dårlige områdene på nytt.

Dermed kunne nye parsellhavere ønskes velkommen våren 2021.

Parsellhagen i Fløen gjenåpnes

Vinteren 2023 åpnet endelig bybanens linje 2 til Fyllingsdalen, og arbeidet med reetablering av parsellhagen over tunnelkonstruksjonen kunne ferdigstilles.

En del av av parsellhaverne fra tidligere har betalt ventekontingent i fem år, og kan nå omsider gjenoppta parselldyrkingen. Andre flyttet til Storetveit, og noen av disse gleder seg over å kunne flytte tilbake. Og en del helt nye medlemmer ønskes velkommen.